<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=120395891786963&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Glassbloggen

Tidligere ingeniør hos Pilkington, Tore Tronrud, forteller om glassfasader - Del 2

Hva er det som påvirker hvordan en glassfasade blir seende ut til slutt? Og kan arkitektens og byggherrens visjoner for glassfasaden skape praktiske utfordringer?

Les mer i del to av intervjuet med glassekspert Tore Tronrud.

Glassfasader er et vidt område. Ofte har arkitekten og byggherren en visjon om hvordan et bygg skal se ut. De har gjerne lyst til å sette sitt “avtrykk” på det ved å gå for en spesiell utforming av glassfasaden, eller også ulike formater og fargeløsninger:

“Det hender at arkitekter og byggherrer har ønsker og ideer de ønsker å realisere. Arkitekten ønsker å slippe det naturlige dagslyset mest mulig inn i bygget. Det finnes flere teknikker for å gjøre dette. Hvis bygget er ganske stort og dypt, kan man spre lyset ved å la det reflekteres via skråstilte speil i nærheten av vinduene, slik at lyset kastes opp i taket og dermed spres lenger inn i bygget.”

 

Hvordan et bygg kan speile omgivelsene, er også en faktor som spiller inn ved bruk av fasadeglass.

“Mange bruker et veldig reflekterende glass som speiler omgivelsene i fasaden. Og dermed får du en fasade som skifter karakter alt etter om det er dag eller kveld. Om dagen vil omgivelsene speile seg, mens om kvelden vil lyset fra innsiden prege fasaden. I USA, for eksempel, bruker de veldig mye reflekterende glass når det bygges høyhus, men det sees kanskje på som litt vel prangende her i Norge. Det er ikke alltid at arkitekter umiddelbart tenner på ideen om å benytte speilende fasadeglass. Ofte er det det trauste ønsket om glassets fargenøytralitet som vinner frem.”

 

Hva med byggherren, kan han ha innvirkning på hvordan glassfasaden blir seende ut?

“Ja visst. En gang var det en byggherre som gjerne ville at noe av fargen i logoen deres, en blåfarge, skulle tre frem i fasaden. Og det endte med at vi brukte et blåtonet reflekterende glass kombinert med blåtonede opake glass som etasjeskillere.”

 

Hvilke faktorer er det som har innvirkning på hvordan en glassfasade blir seende ut?

“Det er ofte samarbeidet mellom en byggherre og en arkitekt som påvirker hvordan en fasade blir seende ut som den gjør. Dernest kommer Pilkington inn som glassleverandør, og ikke minst de som lager fasadesystemer i stål og aluminium. Arkitektene har lyst på det som er smekkert og fint, men samtidig skal det være stabilt og ha styrke til å oppta tunge vekter ved store formater. Hele tiden utfordres vi på det som er stilfullt og lekkert, samtidig som prisene skal holdes på et akseptabelt nivå. Dette blir i sin tur også ofte bestemmende for glasskvalitet.”

“Det finnes naturligvis minimumskrav som er gitt i byggeforskrifter, etc. Imidlertid ville vi oftest ha vært tjent med om glasskvaliteten hadde vært løftet over dette minimumskravet for å oppnå gode og varige løsninger på sikt.»

 

Sluttbrukeren må alltid stå i fokus, noe Tore understreker:

“Det er viktig at det sitter veiledere og rådgivere med kompetanse på glass. Kan vi i tillegg få noe av denne tjenesten overført til glassmesteren/glasservicefirma som er ute og gjør praktisk arbeid, så vil det være ideelt og fornuftig. Det er nemlig dette leddet som står nærmest til å påvirke sluttbrukeren på en bra og konstruktiv måte.”

 

Har Tore noen eksempler på bygg med gode glassfasadeløsninger som han ønsker å trekke frem?

IMPORTED_HavilaDiamanten.

“Et av prosjektene jeg tidlig var borti, var “Den blå diamanten” (bilde til venstre), på oppdrag for skipsrederiet Havila i Fosnavåg. Byggherren ønsket seg et markant og monumentalt bygg. Arkitekten fikk nesten fritt spillerom mht. utforming, og resultatet ble grensesprengende etter den tids målestokk (2008). Glassrutene som ble valgt til prosjektet, var den gang det mest eksklusive og avanserte som Pilkington hadde levert til bygg i Norge. Et glass i trelagsutførelse med en solbeskyttende og selvrensende utside i laminert utførelse, og dessuten varmkantlist og herdet energiglass på innsiden, gjorde at glassfasaden fikk veldig mange avanserte funksjoner som ivaretok en rekke ønsker og krav.”

“Et annet bygg som banet vei for nye glass i bygg, er Radisson Blu Royal Garden Hotell i Trondheim. Ideen på den tid var å skape noe som var moderne, men likevel stod i stil med den karakteristiske bryggefasaden. Byggene ble bundet sammen av klimatiserte glassgårder/vrimleplasser, hvor folk skulle kunne gå vinterstid og være beskyttet mot regn og kulde.”

 

Tore Tronrud har rett og slett stor sans for glassgårder:

“Høgskolen i Bergen er et annet godt eksempel på god bruk av glass, hvor fire teglsteinsbygg og et trebygg fra tiden NSB brukte tomten, ble integrert i skoleanlegget og knyttet sammen med glassgårder. Dermed fikk studenter og ansatte et stort pauserom som gir en opplevelse av å være utendørs. Dette synes jeg er en god ting å bruke glasset på – at man istedenfor store parker eller uteområder lager glassoverbygg som bevarer utefølelsen selv under ufyselige værforhold.”

 

Les gjerne mer i dette blogginnlegget om hvordan du løser de vanligste utfordringene som følger med det å ha en hel byggfasade i glass. Eller ta en kikk på noen av fasadetypene som blir mest brukt i moderne bygg.

 

Gratis e-bok