Har du noen gang tenkt på hva speil er laget av, og hvor lang tid de har vært i bruk?
Du ser det overalt, fra du tar morgenstellet til du pusser tennene før leggetid: speilbildet ditt. Men stopper du noen gang opp og tenker over det smått magiske i den optiske effekten – at du faktisk kan se deg selv reflektert i en overflate?
De fleste av oss tar det nok bare for gitt uten å ofre det en tanke. Speil er speil, ingen mystikk i det. Et fast innslag på baderommet, i klesbutikken og på treningsstudioet.
La oss se litt nærmere på hvordan produksjonen av speil har foregått frem til våre dager, og hvordan speil lages i dag.
Fra “urspeilet” til det moderne speilet
Vi må så langt tilbake som til oldtidens Egypt – omkring 6200 år f.Kr – for å finne de første menneskeskapte speilene. Men lenge før dette polerte steinalderfolk biter med glatt, svart vulkansk glass for å kunne se seg selv mens de trimmet skjegget.
Romerne lanserte det første helfigurspeilet, laget av gull og sølv. Speilteknologien stod deretter på stedet hvil i 1000 år, frem til 1100-tallet – da begynte man å bruke en glassplate som ble belagt med et lag metall på baksiden, som regel sølv. Det ga et overlegent bedre speilbilde.
Det moderne speilet ble født i 1835, da den tyske kjemikeren Justus von Liebig oppdaget metoden med å dekke glasset med metallisk sølv.
Dagens måte å produsere speil på er veldig enkel. Det legges et meget tynt bindelag av krom, nikkel eller titan på en glassflate. Oppå legges det et lag med aluminium under vakuum, og det hele blir beskyttet av ytterligere et lag, som kan bestå av silisium eller lakk.
Også sølvbelegging kan brukes, som med Pilkington Optimirror™-serien. Det benyttes sølv nærmest glasset for å skape et høyreflekterende belegg, og over dette ett eller flere belegg for ekstra fuktbeskyttelse. Pilkington Optimirror™ produseres helt uten bruk av kobber eller bly og er følgelig miljøvennlig.
Speilbilder har fascinert oss fra tidenes morgen – de viser oss hvem vi er, samtidig som de lyver og speilvender. Som den franske multikunstneren Jean Cocteau sa det: “Speil burde reflektere litt før de kaster speilbilder tilbake.”
