Dugg kan oppstå både på innsiden og utsiden av glasset, men av helt forskjellige årsaker. Så hvorfor oppstår det? Og er det skadelig for vinduet?
Et stadig økende fokus på energibesparende tiltak for bygninger gjør at byggherrer og arkitekter krever glassprodukter som kan gjøre bygninger betydelig mer energieffektive.
Derfor har Pilkington i løpet av årene utviklet et bredt spekter av løsninger for energikontroll for store og små glasskledde områder i alle typer bygninger.
Som vi skrev om i forrige innlegg, betyr forbedring av energieffektiviteten for bygninger at de blir mer attraktive og komfortable for leietakere, og at driftskostnadene blir lavere.
En av nyvinningene innen glassteknologien som øker energieffektiviteten i bygninger, er lavemisjonsglass.
La oss først se nærmere på et begrep vi ofte kommer over når vi leser om lavemisjonsglass, nemlig emisjonsfaktor.
Emisjonsfaktoren (ε) angir hvor stor andel varme som stråler ut fra glassoverflaten. Jo lavere emisjonsfaktor glasset har, desto større del av varmen forblir i glasset og gjør det varmere. Glass med lavere emisjon har altså bedre varmeisolerende egenskaper, dvs. at det reduserer varmetap.
Målingen av varmetap uttrykkes vanligvis i U-verdi, som er graden av varmetap i Watt per kvadratmeter per grad Kelvin temperaturforskjell mellom innside og utside (uttrykt som W/m2 K). Jo lavere U-verdi, desto bedre isolering gir glasset.
Isoleringsevnen (U-verdien) i en isolerrute avhenger av 3 forhold:Glassets emisjonsfaktorLuftavstanden (avstanden mellom glassene)Gassfylling (%) og gasstype
Et ubelagt glass med ε = 0,837 utstråler 84 % av det som er teoretisk mulig, mens et belagt glass med ε = 0,03 kun utstråler 3 %. En større del av varmen forblir altså i glasset og gjør det varmere.
Emisjonsfaktoren angis i henhold til NS/EN 12898 som korrigert emissivitet. Selv om man senker emissiviteten til 0,0, kan U-verdien i en tolagsrute aldri bli lavere enn ca. 0,9. For å komme lavere må man gå over til en trelags rute hvor absolutt laveste U-verdi er ca. 0,4.
Her kan du se hvordan U-verdien, lystransmisjonen og solenergitransmisjonen prioriteres litt ulikt i Pilkingtons tre energispareglass. Sammenligningen gjøres i en trelags isolerrute med ett energispareglass (4-16Ar-4-16Ar-4), der det eneste som skiller rutene, er innerglasset, som derfor gir navn til de fire alternative isolerrutene i diagrammet.
Nå som vi har sett at glass med lav emisjon bidrar til lavere U-verdi, altså mindre varmetap, kan vi konkludere med at lavemisjonsglass rett og slett er … energispareglass!
Glass med emisjonsfaktor (ε) mindre enn 0,20 klassifiseres som lavemisjonsglass.
Lavemisjonsglass reflekterer effektivt energi tilbake inn i en bygning og gir dermed mye mindre varmetap enn vanlig floatglass. Med forskjellige typer lavemisjonsglass oppnår man også ulike mengder med passiv solvarme, noe som bidrar til mindre behov for oppvarming og dermed lavere driftskostnader, spesielt i løpet av kalde vintermåneder.
Isolerglass med lavemisjonsglass
Solenergi kommer vanligvis inn i bygningen som kortbølgestråling, som deretter reflekteres tilbake som langbølgestråling av oppvarmede objekter. Lavemisjonsglass har et belegg som gjør at solens kortbølgestråler sendes raskere gjennom glasset enn langbølgestråler (fra varmeovner og gjenstander i rommet). Dette gir en effektiv beskyttelse mot varmetap.
For å oppnå høyest mulig energieffektivitet gjennom hele året er det ideelt å kombinere lavemisjonsglass og solbeskyttelsesglass. Med Pilkingtons produkter kan du gjøre dette på to måter:
Oppsummert: Lavemisjonsglass er ganske enkelt en annen betegnelse for energispareglass. Jo lavere emissivitet glasset har, desto bedre er dets varmeisolerende egenskaper. Lavemisjonsglass reduserer varmetap fra bygninger på vinteren, noe som gir et mer komfortabelt inneklima og gjør at du sparer driftskostnader.
Dugg kan oppstå både på innsiden og utsiden av glasset, men av helt forskjellige årsaker. Så hvorfor oppstår det? Og er det skadelig for vinduet?
Opplever du stadig at vinduene dine er dekket av dugg? Med riktig glass i vinduene trenger du ikke lenger irritere deg over fukt på vinduene og ødelagt utsikt.
Sollys er nærmest for en luksusvare å regne for oss nordmenn, og vi slipper omtrent alt vi har i hendene og valfarter ut av hus og hytter så fort sola titter fram. Nettopp derfor virker det kanskje unaturlig å kjøpe vinduer med solskjerming, vi vil jo ha mest mulig sollys?